Simplification in 43 varieties of urban Norwegian

This paper investigates the linguistic outcomes of contact situations in 43 Norwegian urban towns, comparing the urban varieties’ noun systems to those of the rural dialects surrounding each town. Two questions are explored: i) Is the morphology of the urban Norwegian varieties always more simplified, in terms of paradigmatic complexity and repertoire of inflectional suffixes, when compared to neighbouring rural varieties? ii) Can the noun morphology of urban Norwegian varieties best be explained as resulting from levelling and standardisation processes or as grammatical simplification between dialects in contact? We find that the urban varieties’ noun systems form a close, yet consistently simplified, match to their neighbouring rural varieties. The urban varieties can, however, not easily be placed on a scale between traditional rural dialects and standard language, indicating that the noun systems in the urban varieties of Norway are best understood as resulting from simplification rather than standardization.publishedVersio

So dansa me daa i Ring! – ‘Ormen Lange’ i Norge

Oula Tryggasons Qvaje, best kjent i Norge som Ormen Lange, er den eldste færøyskspråklige litterære teksten skrevet av en navngitt forfatter, der en versjon fra forfatterens egen hand foreligger. Det gjør kvadet til en verdifull språkhistorisk og litteraturhistorisk kildetekst. Kvadets mange dokumenterte varianter og dokumenterte vandring gjennom tid og rom gir også et innblikk i kvadets skiftende symbolverdi og bruksmåter i ulike kulturelle kontekster. Ormen Lange er et ungt kvad med romantiske, nasjonale og kristne motiv. Denne artikkelen følger Ormen Langes ferd fra en levende kvaddiktingstradisjon og en gryende nasjonalromantikk i Kollafjørður, gjennom norsk nasjonsbygging og til norsk populærkultur. Gjennom åra har kvadet vært brukt i færøysk folkekultur, og det har fungert som kulturuttrykk i framstillinger av den færøyske nasjonalkulturen i nasjonsbyggingstida. I Norge blei Sivles omsetting av kvadet populær i en ny norsk høgkultur gjennom den nye norske folkeviseleiken. Den norske Ormen Lange vant litt etter litt også nytt terreng utafor dansen, i populærkultur og i motkulturelle bevegelser utover 1900-tallet

Foreldrebakgrunn som utvalgskriterium og sosial variabel i norsk sosiolingvistikk

Kategorien foreldrebakgrunn har en grunnleggende plass i den metodiske tradisjonen i norsk talemålsgransking. I denne artikkelen diskuteres forestillinger om foreldrebakgrunn spesielt og om familieinstitusjonen generelt i norsk talemålsgransking og norsk sosiolingvistikk, med utgangspunkt i bruken av foreldrebakgrunn som utvalgskriterium og sosial variabel i stratifiserte utvalg i sosiolingvistiske studier av norske talemål de siste 40 åra.En tradisjonell sosiolingvistisk familiemodell forutsetter stabile relasjoner og forutsigbare mekanismer i den språklige og kulturelle traderinga fra foreldre til egne barn. Myter om kjernefamilien og dens alminnelighet har fått konsekvenser for informantutvalg og informantkategorisering i norske talemålsstudier, og de har vært styrende for oppfatninger om hvilken funksjon familien har og har hatt for språklig endring og kontinuitet i norske talemål

Norske barns språksosialisering og språklige praksisfellesskap

Denne artikkelen utforsker en sosiolingvistisk utviklingsmodell for en moderne, norsk barndom, inndelt i tre faser. Artikkelen diskuterer hvilke sosialiseringsinstanser som er relevante for barns språksosialisering og sosiolingvistiske utvikling i de ulike fasene, styrkeforholdet mellom disse instansene, og mulige språklige resultat av sosial orientering i aldersfasene. Til slutt diskuterer artikkelen hvilke konsekvenser den sosiolingvistiske utviklinga i barndommen har for den seinere språkbruken hos unge og voksne språkbrukere

Talemål, identitet og tilhørighet: Sosiolingvistiske perspektiv på språkanalyse ved søknad om beskyttelse og språkkrav for opphold og statsborgerskap

Artikkelen løfter fram to eksempel fra norsk lovgivning og rettspraksis, der vurderinger av talemål og muntlig språkkompetanse nå danner juridisk grunnlag for innvandreres rett til asyl, opphold og statsborgerskap i Norge: Språkanalyse ved søknad om beskyttelse, som brukes for å vurdere hvor asylsøkere til Norge kommer fra, og språkkrav for permanent opphold og statsborgerskap, der innvandrere som bor fast i Norge, må dokumentere muntlig språkkompetanse på et bestemt nivå for å oppnå ei rekke juridiske og demokratiske rettigheter. Artikkelen gir en oversikt over den språkvitenskapelige kritikken som er kommet mot disse to eksempla, og viser hvordan de er blitt kritisert for å gjenspeile beslutningstakeres og forvaltningsapparats utdaterte forestillinger om forhold mellom språk og steds- og nasjonstilhørighet

Språktradering i Bolsøy: En variasjonslingvistisk analyse med vektpå familietilhørighet som sosial variabel

The aim of this Ph.D.-project is to gain insight into the effect of family on intergenerational language variation and language transmission and to evaluate the relevance of family affiliation as a sociolinguistic variable through a quantitative variationist analysis in a rural community in West Norway. The main research questions of the project are: Is there a co-variation between the social variable family affiliation and language variation in Bolsøy? Does the social variable family affiliation give insights to patterns of linguistic variation and to the processes of language change? The empirical material has been collected in the eastern part of Molde municipality in Western Norway. The project includes data from a total of 63 individual informants. The 63 recorded individual speakers include 27 members from six families. Chapter 1 gives an introduction to the research scope, object and methodology of the thesis. Chapter 2 gives an account of the locality of the sociolinguistic survey of this thesis, Bolsøy. Chapter 3 introduces the project’s linguistic variables. This chapter also includes an overview of the phonetic system and pronoun system of Bolsøy dialect as recorded from speakers born around 1900. The linguistic variants in the four variables that are included in the project may be interpreted as representing a diachronic change, in which some variants are associated with traditional speech and older speakers and other variants are associated with modern speech and younger speakers. Chapter 4 gives an overview of the social variables in the analysis: Family affiliation, geographic settlement area, gender and birth year. Chapter 4.5 presents 14 test hypotheses reflecting the relationship between the social and linguistic variables. Chapter 5 provides an overview of the position assigned to the family in various Norwegian and non-Norwegian sociolinguistic models of linguistic transmission and language socialization. Chapter 5 also offers an analysis of methodological traditions in Norwegian sociolinguistics for the use of parental background as a selection criteria and social variable. Chapter 6 discusses some societal conditions for language change, emphasizing the role of family in the process of language transmission. In addition to discussing some major changes in the institution of the family in the 20th century, the chapter also presents a survey of self-reported mother tongue and dialectal identity with 331 correspondents from Bolsøy. The survey indicated a homogenous community with regard to self-assigned geolectal identity. As a comparison to this survey, the chapter also gives an account of a data material on migration in Bolsøy among inhabitants born in the early 1930s. Chapter 7 gives an overview of the project field work and its collection of empirical data. Chapter 8 offers an investigation of the statistical co-variation between the selected linguistic variables and the social variables birth year, gender, area of settlement and family affiliation. Chapter 9 discusses the two research questions and the findings from chapter 8 in light of the previous eight chapters.In chapter 8, the tests of hypotheses 1–9, concerning the social variable birth year, give a significant correlation between birth year and the linguistic variables of this thesis (p < 0.05, rs range between rs = 0.32 and rs= 0.8. There are no significant differences in the linguistic variation with regards to the social variables gender and settlement area (hypotheses 10–12). The statistical analyses for hypotheses 13 and 14, concerning the relation between the linguistic variables and the social variable family affiliation, indicate that family affiliation gives no significant F change, and has no significant effect on the variation in the linguistic material, when included as a factor in a hierarchical multiple linear regression analysis with the three independent variables family affiliation, gender and birth year. When choosing to use significant change of F-value as a criterion for hypothesis rejection, we must conclude that the family relationship cannot be claimed to be a relevant social variable to explain the variation in any of the variables included in the analysis. This gives a basis for a rejection of research question 1, concluding that there is no co-variation between the social variable family affiliation and language variation in Bolsøy. However, we do find some patterns of interest when analyzing the children in the data material according to their parent’s place of birth, as well as some indications of a pattern to be further explored concerning the sociolinguistic pattern of the birth order of siblings. This Ph.D.-project rejects the question of a covariation between the social variable family affiliation and language variation in Bolsøy. However, the lack of co-variation does not enable a rejection of a general rejection of the second research question, that the social variable family affiliation gives insights to patterns of linguistic variation and to the processes of language change. Thus the concluding hypothesis of the thesis is that covariation between family affiliation and language variation patterns occurs under certain conditions. One of these conditions is a continuous interindividual variation pattern across at least two generations in the speech community. This pattern enables an intergenerational transmission of language practice patterns, in which the language practice of the family as a community of practice is both visible and measurable

Geografisk og sosial variasjon

dette kapitlet tek føre seg utviklingsliner i det norske dialektlandskapet – frå 1200-talet og inn på byrjinga av 2000-talet med vekt på både geografiske og sosiale skilje. I løpet av dei tre-fire første hundreåra av denne perioden rekner ein gjerne med at dei fleste av hovudskilnadene mellom dei ulike dialektområda var etablerte. Kjeldegrunnlaget for studiar av talemål i dette lange tidsrommet er naturleg nok svært variabelt; fram til utpå 1900-talet må vi basere oss berre på skriftleg kjeldemateriale. nettopp tilgangen på kjelder gjer òg at sjølve analysen av utviklinga i nyare tid kan bli meir variert, og vi har betre føresetnadar for både å forstå og forklare dei språklege endringane som går føre seg. Så medan dei tre første bolkane av den grunn legg mest vekt på geografiske tilhøve, trer dei sosiale dimensjonane meir i framgrunnen i dei to siste. Tilgjengeliggjort med tillatelse fra Novus Forlag